
Eg sat der på benken
I det store rommet
Koret stod der framme
Tre av dei spelte på gitar
Eg berre sat på benken
Det vaks noko inni meg
Koret der framme
Blei som et stort blikk
Eg sat på benken aleine
Men no så dei det
Dei så det dei ikkje skulle sjå
Det var ei frykteleg kjensle
Eg prøvde å gjeme meg der på benken
Men dei så meg
Nå stod predikanten framme der òg
Han ropa – eg vil spy deg ut av min munn
Eg sat fast på benken no
Eg kunne ikkje røre meg
Men inni meg var det ein frykteleg kjensle
Koret, predikanten – dei visste det
Eg pintest på benken nå
Predikanten ropa – kom fram og bøy kne for Jesus
Hjartet mitt banka
Dei så det kor mykje det banka
Eg hoppa av benken
Så gjekk eg heilt fremst forna koret
Ei tung hand på hovudet mitt
Før predikanten fløy vidare
Eg stod der no aleine
Nå kunne alle i heile salen sjå
Eg snudde mot døra
No ville eg ut
Der ute fantes ingen benk
Hjartet banka fortsett hardt
Samstundes kunne eg puste friare
Med eit var eg ein av dei andre
Lydfil hvis du vil lytte til diktet:
Here is an English translation of the poem. This time translated by the help of ChatGPT:
I sat on the bench
In the big room
The choir stood there in front
Three of them played the guitar
I just sat on the bench
Something grew inside me
The choir there in front
Became like a big gaze
I sat on the bench alone
But now they saw it
They saw what they shouldn’t see
It was a terrible feeling
I tried to hide on the bench
But they saw me
Now the preacher stood there too
He shouted – I will spit you out of my mouth
I was stuck on the bench now
I couldn’t move
But inside me was a terrible feeling
The choir, the preacher – they knew it
I was tormented on the bench now
The preacher shouted – come forward and kneel before Jesus
My heart pounded
They saw how much it pounded
I jumped off the bench
Then I went all the way to the front of the choir
A heavy hand on my head
Before the preacher flew away
I stood there alone now
Now everyone in the whole room could see
I turned towards the door
I wanted out
Outside there was no bench
My heart still pounded hard
At the same time, I could breathe easier
Suddenly I felt like one of the others
Here you can listen to a reading of the poem:
