Jeg tenker på Løgstrups ord om at hver enkelt i sitt møte med et annet menneske holder noe av det menneskets liv i sin hånd. Hvor viktig er ikke vårt møte med den andre og den andres møte med oss? Dette gjelder gjennom livet, og noen møtes en gang, mens andre får mye tid sammen. Hvordan tar jeg imot andre? Slik jeg også ønsker å bli tatt imot? Voksen som også barn har i seg både en styrke og sårbarhet i en vakker kombinasjon. Og bare i møte mellom mennesker og i ærligheten og kjærligheten finner menneskets styrken i sin egen sårbarhet. Nettopp i dette møtet mellom mennesker skjer miraklet. I dette møte blir vi til for hverandre og for en selv. Ja slik, er det! I ditt eget møte med den andre og den andres møte deg slik blir selve livet til.

Takk til deg som jeg nesten daglig møter og takk til deg som jeg kanskje bare har møtt en gang og takk til deg som jeg en gang skal møte. Takk for at du er til og også gir meg glede i det å være til! Og å til slutt, hvem kan bli glad for et møte med deg i dagene som kommer (i koronatid: en melding, en telefon)? Lytt gjerne til denne fine sangen “Keep me in your heart for a while” som for oss kan handle om både om de levende og de som har funnet hvilen 🙂